Autentiske Viñales

Vil du oppleve mer av den autentiske delen av Cuba, er landsbyen Viñales veien å ta. Her strekker grønne tobakks- og kaffeplantasjer seg utover rød jord og rammes inn av grønne sukkerfjelltopper. Byen er et frodig område bosatt av bønder, hvor åkeren pløyes manuelt med okse og treplog.

Den cirka 2 timer lange bussturen er overraskende behagelig. Viazul-bussene er store komfortable busser som stort sett går når de skal. Ja for cubanerne, som så mange andre steder i verden, er ikke kjent for å stresse. Så et godt tips er å senke farten og nyte ferien. Et annet tips er å booke disse bussene på forhånd, spesielt i høysesongen, da de fylles raskt opp. På bussturen er det også satt av tid for tissepauser og lunsj på små hyggelige steder ute i ødemarken.

Den lille landsbyen Viñales ligger i den fruktbare delen av Cuba, Pinar del Rio- provinsen. Du finner også den flotte nasjonalparken under samme navn her. Som resten av Cuba er gatene pyntet av små fargerike hus og gamle amerikanske biler. Her er også det mest populære alternativet for overnatting Casa Particular; altså leie rom hos en familie. For meg skal det vise seg å være et veldig godt alternativ ettersom jeg ender opp syk noen dager. Da er det ekstra godt at mor i huset varter opp med hjemmelaget mat og henter medisin på apoteket. Men det finnes også et par hoteller her for de som måtte ønske det.

Testet helsevesenet

Visste du forresten at Cuba har et av de beste helsesystemene i verden? Landet har klart å sikre gratis helsetjenester til alle, tross begrensede ressurser, og er kjent for sitt fokus på forebyggende arbeid. De har også gratis skolegang og utdanning. Jeg fikk i hvert fall testet det cubanske helsevesenet da jeg fikk urinveisinfeksjon. Jeg ble tatt godt vare på og prosedyren var den samme som i Norge. Men standaren på selve sykehuset var langt i fra hva jeg kunne ha forestilt meg. Da jeg ble bedd om å ta en tisseprøve måtte jeg spørre om toalettpapir. Dessverre fant de ikke papir, i stedet måtte jeg bruke det lille de hadde av gassbind. Derfor  var jeg ekstra glad for at jeg kunne krype under dyna i det cubanske “hjemmet” mitt med mor-i-huset som sykepleier. Men nok om det! 

Ridetur til tobakksplantasje

Etter en dag under dyna trosset jeg feberen og gjorde meg klar til utflukt på hesteryggen. En ridetur gjennom den vakre dalen, Valle de Viñales, er den perfekte måten å oppleve naturen og den autentiske delen av Cuba. Dalen er kjent for sine spesielle fjellformasjoner, steile kalksteinsfjell og tradisjonelle gårder, og har derfor havnet på UNESCOs verdensarvliste.

På samme tur treffer jeg faktisk på tre norske jenter som har vært på utveksling som sykepleierstudenter. Sammen med vår guide Roberto rir vi langs den røde og støvete landeveien. Første stopp er en tobakksplantasje hvor vi møter bonden Paco. Cuba er kjent for å ha verdens beste sigarer, så dette må bare oppleves. Sigarene er organisk dyrket, uten kjemikaler og inneholder kun 30 prosent nikotin. Så selv jeg som ikke røyker kan jo ikke takke nei til en nyrullet cubansk sigar med smak av honning. Dyrkningen av tobakken har pågått på samme måte i flere hundre år, og på veien videre møter vi flere bønder som pløyer åkeren med okse og plog.

Før et lite lunsjstopp besøker vi en av de berømte dryppsteinshulene hvor blant annet urbefolkningen skjulte seg i da spanjolene erobret på 1500-tallet. Turens siste stopp er en kaffeplantasje hvor vi får en introduksjon i kaffedyrking og en liten smaksprøve. Rumpa er ganske sår etter flere timer på hesteryggen og de siste meterne hjem er smertefulle. Flere av utfluktene kan gjøres til fots eller på sykkel for dem som måtte foretrekke det.

Hvite strender

Dagen etter rideturen er jeg klar for en latere dag på stranda. Jeg tar båten over til den vakre og eksotiske øya Cayo Levisa. Er det noe Cuba kan by på så er det en milelang kystlinje med hvite strender og flere paradisøyer. Og noen dager på stranda gjør denne delen av turen komplett før jeg reiser videre til en av Cubas eldste byer, Trinidad.